Prosjektets bakgrunn
Mennesker, møter og makt. Hvilken betydning har paradigmeskiftet metoo for demokratiet og ytringsfriheten?
Menneskerettighetserklæringen har nettopp fylt 70 år. I artikkel 1 står det:
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Norge er på verdenstoppen med hensyn til arbeidsrettigheter og likestilling.
Men metoo-bevegelsen viste eksempler på både usunne kulturer og urettferdig behandling av kvinner og menn. Metoo i Norge markerte seg for alvor med oppropet #stilleforopptak der over hundre skuespillere, på Nationaltheatrets hovedscene, leste opp historier om maktmisbruk og overgrep. Det ble starten på en rekke avsløringer og varslinger fra et mangfold av ulike yrkesbransjer.
Men kom metoo noengang til skolegården? Og i tilfelle hvorfor ikke? M:AKT ønsker å sette ungdom i sentrum og undersøke hva metoo-kampanjen har å si for dem i deres livsanskuelser. M:AKT setter søkelys på strukturene som former samfunnet vårt, usunne maktstrukturer og ubalanserte maktforhold, men også hvordan unge kan ta makta tilbake. M:AKT er en del av neste akt etter metoo.
Da vi er født frie, med samme menneskeverd og menneskerettigheter, hvordan kan metoo-bevegelsen være med på å nyansere ungdoms blikk på veien inn i voksenverden? Hvordan kan metoo bidra til dannelse for ungdom?
I prosjektet M:AKT inngår et omfattende digitalt undervisningsopplegg for videregående skole, samt workshoper på Nationaltheatret. I tillegg programmerer Nationaltheatret en rekke arrangementer som tar opp ulike problemstillinger som er viktige å belyse i kjølvannet av metoo-bevegelse.
Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB.