Studiemateriell Hedda Gabler

Nationaltheatrets studiemateriell for Hedda Gabler forholder seg til skolens læreplaner, oppgaver og øvelser viser til Fagfornyelsens overordnede del, samt kompetansemål og vurdering for 10.trinn og for videregående opplæring. Les mer nederst på siden.

Handlingsresymé

Hedda Gabler og Jørgen Tesman har nettopp kommet hjem fra en lang bryllupsreise. De får besøk av en gammel skolevenn, Thea, som forteller at hun har reist hit sammen med en annen gammel venn av dem, Ejlert Løvborg.

Ejlert har blitt en begavet forfatter, og de to jobber sammen på hans andre bokmanus nå. Jørgen Tesman jobber i samme fagfelt som Ejlert Løvborg og blir veldig interessert i arbeidet, mens Hedda har blandede følelser, da Ejlert var hennes tidligere store forelskelse.

I løpet av knappe to dager får Hedda dramatiske ting til å skje; hun skjenker Ejlert full, selv om hun vet at han har vært på avrusning. Hun sender ham av gårde på fyllefest hos Brack, en annen venn. Ejlert mister bokmanuset, som det kun finnes i ett fysisk eksemplar av.

Manuset finner Jørgen Tesman, som gir det til Hedda. Hedda brenner det i all hemmelighet og gir heller en pistol til Ejlert, som er helt fortvilet over å ha mistet manuset, eller «barnet», som han kaller det. Brack fanger opp Heddas lumske planer og begynner å trakassere og presse henne.

Hedda innser at hun ikke lenger har noe å spille på og vet til slutt ikke veien ut av kaoset hun har skapt. 

Før dere ser forestillingen:

Refleksjonsoppgaver

Nationaltheatret har skrevet om hele stykket til Henrik Ibsen, fra et 1890-talls språk til et moderne språk, slik vi snakker i dag. I tillegg kan du se at skuespillerne bruker gammeldagse kostymer fra ca 1890.

1. Les og sammenlign gammel og ny tekst.
   Gammel tekst har et bearbeidet språk fra 1890 og ny tekst har et språk fra 2024. Begge manusutdragene fra 3. akt finner du nederst på siden.
   • Hva slår deg umiddelbart som forskjeller ved disse to tekstene?
   • Hvorfor tror du denne oppsetningen av Hedda Gabler har ønsket et moderne språk?
   • Lag to lister, én som er for moderne Hedda Gabler og én som er kritisk til en moderne Hedda Gabler. Finn argumenter for hvorfor det er bra med moderne språk, og motargumenter for hva man kan gå glipp av i en moderne oversettelse.
2. Da Hedda Gabler kom ut i 1890, ble publikum sjokkert over stykket og karakteren Hedda. Det ble sett på som en skandale.
   • Gjør research og finn ut hvorfor.
3. Henrik Ibsen er den andre mest spilte dramatikeren i verden, etter Shakespeare. Hedda Gabler er Ibsens mest populære stykke i dag.
   • Hvorfor tror du Hedda Gabler er et så populært stykke, som spilles over hele verden?

Dramaøvelsen

Ibsens stykker inneholder ofte tekst med undertekst; et skjult budskap som ikke blir sagt rett ut med ord, men som skuespillerne må spille ut med blikk, kropp, stemme, timing og i samspill.

• Del klassen inn i grupper på fire.
• Fordel rollene: Hedda Gabler, Jørgen Tesman, Thea Elvsted. Den fjerde er regissør.
• Les gjennom utdraget.

Manusutdraget til Dramaøvelsen finner du nederst på siden.

Spill ut scenen og i tre versjoner, der dere bytter på hvem som spiller ut sin undertekst. Regissør kommer med tilbakemelding og hjelp til å gjøre underteksten synlig med kroppsspråk og vektlegge ord/replikker, men uten at skuespillet blir overdrevet. Øv gjennom scenen mange ganger i alle tre versjonene. Lær gjerne replikkene utenat.

1. versjon: Hedda spiller ut sin indre frustrasjon over mannen sin, Jørgen.
2. versjon: Thea spiller ut sin indre frykt for Hedda.
3. versjon: Jørgen spiller ut sin indre tiltrekning til Thea og usikkerhet for Hedda.
4. Ekstraøvelse:
   Spill scenen der alle spiller ut sin undertekst. Regissøren observerer og veileder. Vær obs på ikke å overdrive spillet, lytt til hverandre i samspillet og la alle få slippe til i scenen.

Refleksjonsøvelse: Detektivene del 1

Rett før dere ser forestillingen: Del klassen inn i «detektiv-grupper», som skal undersøke og følge nøye med på hver sin rollekarakter. Fordel alle rollekarakterene: Hedda, Thea, Jørgen, Ejlert, Brack. Én gruppe undersøker Hedda, en annen undersøker Thea osv osv.

Når dere ser forestillingen: Følg med på alt og alle, men ha et spesielt øye for din karakter.

Følg med på: hvilken utstråling har hen? Endrer den seg? Hvordan oppfører vedkommende seg sammen med de andre karakterene? Endrer dette seg? Hvordan beveger hen seg på scenen? Hvordan er kroppsspråket? Finner dere spor av understekst?

Etter at dere har sett forestillingen:

Ta kahootene:

Hedda Gabler-kahoot

Henrik Ibsen-kahoot

Refleksjonsøvelse: Detektivene del 2

Oppsummer først i gruppene, deretter for hele klassen hva dere fant ut om rollekarakterene deres i forestillingen.

1. Hvilken utstråling plukket dere opp? Hva med kroppsspråk, undertekst, samspill med andre karakterer? Når og hvordan endret karakteren seg gjennom stykket? Kom gjerne med begrunnede antakelser og analyser på hvorfor dere opplevde karakterene slik dere gjorde.
2. Hvordan vil du beskrive Heddas mørke sider? Hvorfor tror du hun har blitt så destruktiv? Går det an å finne grunner til å sympatisere med henne på? Se innslaget av Ibsens dramatiske kvinner på NRK, spol til 09:05 for research.
3. Hvorfor slutter stykket slik det gjør? Hvorfor velger Hedda slik hun velger? Kunne hun tatt en annen utvei? Hvordan og hvorfor?

Scenografi

Scenografien, hvordan scenen er dekorert, har mange interessante ting å fortelle oss om historien som blir formidlet. Scenografien kan være symbolsk, men den kan også være konkret og funksjonell.

1. Beskriv scenografien/elementene du så på scenen.
2. Utdyp hvorfor du tror scenografen har valgt å bruke disse elementene. Hvordan er scenografien med på å fortelle historien om Hedda Gabler?

Henrik Ibsen var veldig opptatt av scenehenvisninger, altså hvordan scenen skulle se ut med kulisser. I hvert stykke han skrev, innledet han med en detaljert beskrive av hvordan scenen skal se ut med bord og stoler – alt svært realistisk. Slik ser ikke scenen ut på Kanonhallen i denne oppsetningen.

Helt i starten av forestillingen ber Jørgen Tesman om at Hedda skal lese prospektet til det nykjøpte huset deres. Hun leser:

Et rummeligt, smukt og smagfuldt udstyret selskabsværelse, dekoreret i mørke farver. På bagvæggen er en bred døråbning med tilbageslåede portièrer. Denne åbning fører ind i et mindre værelse, der er holdt i samme stil som selskabsværelset.

Dette er deler fra Henrik Ibsens scenehenvisning til Hedda Gabler fra originalmanuset.

1. Hvorfor tror du scenografen i forestillingen ikke har ønsket å dekorere scenen slik Ibsen ønsket det i 1890?
2. Hvordan fungerte scenografien i forestillingen? Gi eksempler på hvordan skuespillerne brukte pappeskene og lyset.
3. Hva foretrekker du? Savner du et mer realistisk oppsett slik Ibsen beskriver det, med dører, bord, stoler, peis osv.? Hvorfor/hvorfor ikke?

Skriveoppgave: Skriv en teateranmeldelse

1. Beskriv bruken og effekten av sceniske virkemidler i forestillingen:
   • Lys (installasjoner som står på scenen, scenelys i taket, ulike fargefilter.)
   • Lyd og musikk (som et bakteppe gjennom mesteparten av forestillingen.)
   • Scenografi og kostymer (Finnes det noen symbolikk? Motstand eller hjelpemiddel for skuespillerne?)
   • Spillestil (Realistisk? Stilisert? Henvender man seg til publikum?)
   • Sceneskifter/overganger.
2. Synes du forestillingen er relevant for dagens samfunn og mennesker? Hvordan/hvorfor, eventuelt hvorfor ikke? Hvilke to-tre temaer mener du forestillingen handler om, og som den vil formidle til publikum som budskap?
3. Hva sitter du igjen med? Hva fortalte forestillingen deg personlig?