Peer Gynt
Opplev Herbert Nordrum som Peer i en storslått og renskåret versjon av Ibsens drama.
Studer karakterene og les resymé, test ut dramaøvelsen og anmeld forestillingen. Her finner du oppgaver, øvelser og manusutdrag, slik at du kan bruke Peer Gynt til undervisning i skolen. Ta også vår Kahoot!
Nationaltheatrets studiemateriell for Peer Gynt forholder seg til skolens læreplaner, oppgaver og øvelser viser til Fagfornyelsens overordnede del, samt kompetansemål og vurdering for 10.trinn og for videregående opplæring. Les mer nederst på siden.
Handlingen starter i et norsk bondemiljø på 1800-tallet. Vi møter Peer, som vokser opp med sin mor, Åse, men faren er ikke lenger til stede. Peer er en rastløs skrønemaker som vrir og vender på sannheten. Han krasjer et bryllup og røver med seg bruden Ingrid, men dumper henne etter én natt. Han møter og forelsker seg i Solveig. Hun er innflytter i bygda og annerledes enn de andre.
Peer blir lokket av gårde av noen seterjenter på en vill fest. Deretter flørter han med Den grønnkledde, som viser seg å være trolldattera til selveste Dovregubben. Peer smetter unna i siste liten. Han møter på et vesen, som kaller seg Bøygen. Han vil jakte på Peer resten av stykket. Peer finner ikke ut av Bøygen, og blir tvunget til å «gå utenom».
Han søker dekning hos Solveig, som tålmodig har ventet på ham. Men han forlater henne. Mor Åse er døende, og Peer er hos henne og begynner å dikte bort alvoret med eventyr og fortellinger om livet etter døden – helt til moren dør. Han møter på Den grønnkledde og barnet deres som han ikke vil ta ansvar for. Peer drar utenom, på en reise som varer i mange år.
Ferden tar ham over hele verden, og han tester en rekke yrker og roller. Peer reiser til Marokko og Kairo, han møter beduinerhøvdingen og prøver å forføre datteren Anitra. Han møter Begriffenfeldt, lederen for sinnssykehuset Dårekisten, der Peer blir kronet til keiser.
Peer reiser til slutt hjem til Norge som gammel mann. Det blåser opp til storm, båten forliser og Peer redder seg selv, men på bekostning av kokken på livbåten. Hjemme igjen overværer han en begravelse og en auksjon der alle hans gamle ting selges. Ingen kjenner ham igjen, men det svirrer rykter om Peer Gynt, som dro til utlandet. Han hjemsøkes av stemmer og syn som plager ham. Knappestøperen dukker opp og mener Peers sjel må støpes om, fordi livet hans er forspilt, da han aldri har funnet ut hva det betyr å være «seg selv.»
Stykket slutter med at Peer synker sammen i fanget til Solveig, mens hun trøster og synger for ham.
Peer Gynt vokser opp i en liten bygd, alene med moren sin (faren er ikke til stede lenger). Peer ønsker seg alt i hele verden. Han åpner hele stykket med å lyve på seg en vill historie om en reinsdyrbukk, som han fanget og red på. Peer er spontan, nysgjerrig og en eventyrer. Men han sliter med å finne seg selv og tilhørighet i fellesskapet og vennegjengen. Og i stedet for å tenke seg om, stikker han fra alt ansvar.
Research: Hemmeligheten bak Peer Gynt, NRK TV. Spol til 04:45.
Når en skuespiller som Herbert Nordrum skal spille Peer, prøver han ut ulike tolkninger av rollen sammen med regissør, før de finner en «riktig» versjon, som til slutt blir den vi ser i ferdig forestilling.
Del klassen inn i grupper på tre. Fordel rollene: Peer, Mor Åse og regissør.
Spill ut den berømte starten på Peer Gynt. Bruk en ny grunnfølelse hver gang: Sint. Sorgfull. Inspirert. Deprimert. Redd. Lykkelig. Apatisk.
Regissøren hjelper og veileder, så det ikke blir overdrevet spill, men at følelsen blir realistisk.
Begynn i hver deres ende av følelseslisten. Slik at Peer i runde én er sint og Åse er apatisk. Runde to er Peer sorgfull og Åse lykkelig osv.
Stå gjerne ovenfor hverandre når dere sier replikkene. Dere kan veksle mellom å se direkte på hverandre og at én ser vekk.
Bruk gjerne kropp og armer med gester som forsterker følelsen dere spiller ut.
Replikker:
Åse: Peer, du lyver!
Peer: Nei, det gjør jeg ikke!
Åse: Så bann på at det er sant!
Peer: Hvorfor banne?
Åse: Du tør ikke! Det er tull alt sammen.
Peer: Nei, det er sant vært evige ord!
Henrik Ibsen skrev Peer Gynt i 1867, men det ble først satt opp som teaterstykke i 1876. Da hadde Edvard Grieg komponert musikk til stykket. I Nationaltheatrets oppsetning kan du oppleve mye av Griegs originale musikk. Musikken vil fortelle oss noe om stykket og om karakterene som sangene er knyttet til.
Lytt til disse musikkstykkene fra Peer Gynt-suiten av Grieg:
Hvilke stemninger settes du i? Hvilke følelser ønsker musikken å spille på? Endres stemningen fra start til slutt i sangen? Hvordan og hvorfor tror du det skjer?
Ta kahootene:
Peer Gynt er motsetningsfull, slik vi alle er innerst inne. Man kan beskrive Peer på den ene og på den andre side – han kan tolkes som ansvarsløs på den negative siden, eller bare spontan på den positive siden. En tulling og løgner på den ene siden, eller gledesspreder og gjøgler på den andre. Alt handler om hvordan man tolker Peer.
Fra din opplevelse og din tolkning av Peer i forestillingen, beskriv han med flere ulike kontraster. Lag to kolonner:
Ansvarsløs – Spontan
Løgner – Gjøgler/historieforteller
Tulling – Gledesspreder
(Fortsett listen)
Ibsens karakterer er kjent for å være sammensatte og psykologiske. En god hjelp for skuespillerne til å bli kjent med rollen sin er å se for seg rollens bakgrunnshistorie, eller skrive en «rollefabel».
I en rollefabel noterer du ned det du tror har formet rollen ut fra arv og miljø. I Peer Gynt ser vi hvordan Peer flykter fra ansvar og fra å ta valg – og til slutt hvilke konsekvenser det får; han føler seg tom og helt uten kjerne. Hvorfor er han slik? Hvilke erfaringer har gjort at Peer er redd for å finne seg selv?
Alle i klassen velger én av disse rollene: Peer Gynt, Solveig, mor Åse.
Skriv rollens rollefabel eller bakgrunnshistorie: Hvor hen kommer fra, hva hen har opplevd av store kjerneminner og hva som har preget hen. Hvilke følelser styrer karakteren din, hva gjør karakteren glad, trist, sint, fortvilet osv. Bruk fantasien og det inntrykket du fikk av rollen i forestillingen.
I andre akt, etter at Peer har rømt fra Dovregubben, møter han på en stemme som viser seg å være den store Bøygen.
Peer Gynt: Gi svar! Hvem er du?
Stemmen: Meg selv
Peer Gynt: Av veien!
Stemmen: Gå utenom, Peer! Den er stor nok, heien.
Peer Gynt: Hvem er du?
Stemmen: Meg selv. Kan du si det samme?
Peer Gynt: Jeg kan si hva jeg vil; og mitt sverd kan ramme! Akt deg! Hu hei, nå faller det knusende! Peer Gynt slo tusene! Hvem er du?
Stemmen: Meg selv.
Peer Gynt: Det dumme svar. Hvem er du?
Stemmen: Den store Bøygen.
Peer Gynt: Av veien, Bøyg!
Stemmen: Gå utenom, Peer.
Peer Gynt: Igjen! (slår og hugger) Han falt! Men, er det flere her?
Stemmen: Bøygen, Peer Gynt! En eneste en. Det er Bøygen som er sårløs, og Bøygen som fikk mén. Det er Bøygen som er død, og Bøygen som lever.
Peer Gynt: Att og fram, det er like langt, ut og inn det er like trangt. Der er du! Og der! Nevn deg! La meg se deg! Hva er du for noe?
Stemmen: Bøygen.
Peer Gynt: Ikke dødt! Ikke levende. Slimete, tåkete, ingen skikkelse heller! (skriker) slå fra deg!
Denne stemmen vil følge Peer gjennom hele stykket, uansett hvor han reiser. I Egypt møter Peer Gynt sfinxen, som etter gresk mytologi gir en gåte, og om du svarer feil vil den sluke deg. Sfinxen repeterer Bøygens spørsmål til Peer: Hvem er du?
I femte akt, da Peer Gynt har kommet hjem igjen etter den lange reisen, sliter han med hallusinasjoner og tankekjør, han plages av «valg som han ikke tok, sanger han ikke sang, tårer han ikke felte» som han sier.
Peer finner en løk, som han skreller, men uten å komme til noen kjerne. Han møter Knappestøperen, som vil smelte og støpe ham om til en knapp i skjea si, fordi Peer sin sjel er forspilt - han har hverken vært for god til å komme til himmelen eller for slem til å komme til helvete.
Alle har gitt opp Peer – unntatt Solveig. Hun er jenta han forelsket seg i under bryllupet på Hegstad gård, helt i starten av stykket, og den som venter på ham når han vender hjem igjen, gammel og sliten og etterfulgt av Bøygens forvirrende gåter og Knappestøperens kvelende angst.
Peer Gynt: Så jeg er fortapt. Med mindre du kan gjette gåter!
Solveig: Nevn dem.
Peer Gynt: Nevn dem? Ja visst! Kan du si hvor Peer Gynt har vært siden sist?
Solveig: Vært?
Peer Gynt: Med bestemmelsens merke på min panne, vært som han sprang i Guds tanke frem! Kan du si meg det? Hvis ikke, må jeg hjem – gå under i de tåkete lande.
Solveig: O, den gåten er lett.
Peer Gynt: Så si hva du vet! Hvor var jeg meg selv, som den hele, den sanne? Hvor var jeg med Guds stempel i min panne?
Solveig: I min tro i mitt håp og i min kjærlighet.