Les intervju med Christian Lollike
Møt dansk teaters wonderboy og urokråke Christian Lollike, som er hentet til Nationaltheatret for å vise oss revolusjonens sanne ansikt.
Hele mitt voksne liv har jeg gått rundt og forestilt meg at verden kunne innrettes annerledes, at verden kunne se annerledes ut, sier den danske dramatikeren Christian Lollike.
29. september hadde han urpremiere på sitt nye stykke Revolusjon på Nationaltheatret.
En annen verden
– De siste årene har jeg snakket med mange mennesker, til høyre og venstre i politikken, og jeg synes det hersker en fornemmelse av at det finnes problemer i verden – blant annet klimakrisen – som vårt politiske system har vanskelig for å håndtere. Så jeg begynte å lese teorier om styringsformer og fremtidsscenarier som bryter med vårt demokratiske system. Er det mulig? Kan man forestille seg noe annet? Sånn gikk jeg i gang med teksten.
Han tror mange mennesker opplever en følelse av stillstand: Vi snakker mye om klimaendringer, men ender likevel opp med å være mest interessert i oss selv og våre egne karrierevalg.
– Vi har kjørt et egoistisk, selvrealiserende behovsoppfyllelsessirkus i årevis, som kulminerte med finanskrisen. Så kom klimakrise og flyktningkrise, men ingenting forandrer seg. Derfor er det nødvendig å ta fatt på et slikt tema, for å se om vi kan fantasere frem en annen verden.
– Vi trenger en revolusjon?
– Ja. Spørsmålet er hvordan den skal se ut. Det er det karakterene diskuterer i forestillingen.
– Har teatret noe ansvar for samfunnsutviklingen?
– Nei, det tror jeg ikke. Teatret er bare et hus hvor forskjellige kunstnere kommer inn og lager forestillinger. Noen lager likegyldig underholdning, andre prøver å være samfunnsrelevante. Det er sånn teatret er, ikke sant?
Et spørsmål om skyld
Et sted må det starte, noe må sette i gang prosessen som ender i en teaterforestilling. Noen ganger starter det når Lollike leser bøker, avisen eller ser på TV.
– Det første stykket jeg skrev, startet med at jeg leste om en gruppevoldtekt i avisen. Det var ulike utsagn, om at jenta kjente gjerningsmennene på forhånd, om at hun hadde lagt opp til det selv. Det handlet om skyld, og skyldspørsmål …er noe jeg er veldig opptatt av.
– Hvorfor det?
– Jeg er opptatt av hvordan vår samvittighet skapes og fungerer. Hvordan kan noen drepe et menneske? Hvordan legitimerer de det overfor seg selv, og hvordan lever de videre etterpå? Dette er grunnleggende spørsmål jeg ofte vender tilbake til.
Vil åpne fantasien
Lollike ønsker å bruke teatersalen som et rom for refleksjon og følelser.
– Et rom hvor man kan skape analyse av samfunnet og en form for … galskapsstemning. Jeg vil at det skal utvikle seg en atmosfære som får publikum til å sperre øynene opp og tenke andre tanker. Jeg søker det som kan være mind blowing.
– Hva vil du oppnå med stykkene dine?
– Å få folk til å stille spørsmål ved sine egne verdier og å åpne deres fantasi. Det er de to tingene jeg vil. Alltid.
Av John-Arne Ø. Gundersen
