Halvkjært barn med en håndfull navn

Det er en viss sårhet i de mange erindringene om Billy – en sårhet som sannsynligvis har bidratt stort til å gi den unge kjeltringen et historisk rykte som antihelt, heller enn en kaldblodig drapsmann. Det er disse gråsonene som skaper et uklart bilde av Billys liv og virke, og som fører til at han i manges øyne blir noenlunde renvasket for handlingene sine.

Billy The Kid ble født inn i fattigdom, som eldste sønn av to irske immigranter på den amerikanske østkysten. Etter farens død flyttet moren vestover med sine to sønner, ettersom legene på den tiden anbefalte ren og tørr luft som beste kur mot hennes gryende tuberkulose. Det skulle dessverre ikke ta lang tid før sykdommen tok livet av henne, som førte til at Billy og broren stod uten foreldre. Levekårene var langt fra komfortable for foreldreløs ungdom i det ville vesten på slutten av 1800-tallet. «Det ville vesten» var nemlig ikke bare et ordentlig fengende kallenavn – her var det snakk om høyt konsentrert villhet. Historien om Billy fremstår derfor ikke som historien om en pjokk som ble kriminell på grunn av sitt brennende ønske om å herje og stjele, men heller av ren og skjær nødvendighet.

Knappe seks år etter morens død mistet Billy selv livet. På den korte tiden skulle han rekke å rømme fra fengsel opptil flere ganger, begå en rekke drap og bygge seg opp en status som storsjarmør – en status som fortsatt henger over legendene om Billy den dag i dag, tross hans noe upopulære yrkesvalg.

Fra småtyv til drapsmann

Begynnelsen på Billys kriminelle karriere var relativt sped. Allerede som 16-åring, ett år etter morens død, ble han fengslet av den lokale sheriffen for å ha hjulpet en kriminell bekjent med å gjemme bort noen stjålne klær. Fengslingen var ment å være kortvarig og skulle kun fungere avskrekkende, ettersom sheriffen visstnok så Billy som en godhjertet ung mann som tok ett uheldig valg. Effekten var dog hakket for vellykket, og i frykt for straff, utnyttet Billy sin spinkle figur til å presse seg ut av pipen på fengslet. Det var denne hendelsen som kastet den hittil ganske uskyldige, skoleflinke og smidige unggutten inn i en livsretning som skulle ta ham fra kvegtyv til beryktet drapsmann, og videre til myteomspunnet legende i løpet av bare fem år.

Det er lett å bli revet med av alle de ulike historiene om Billys liv og virke. Mye er som løftet rett ut av en ganske solid film, med kreative fengselsrømninger, skytekamper og en død som nesten fremstår skreddersydd for et nervepirrende klimaks i en Hollywood-film. Man kan nok trygt anta at en god håndfull av mytene om Billy The Kid er produkt av en stor dose oppspinn og sladder fra ulike salooner. For ikke å glemme en amerikansk presse som elsket å overdrive. Han skal for eksempel ha vært beryktet for å stå bak 21 drap. I virkeligheten vil historikere hevde at åtte eller ni er mer sannsynlige tall.

Flere av drapene ble i tillegg utført i forbindelse med «Lincoln County-krigen» – en konflikt mellom rike forretningsmenn i New Mexico om kvegdrift og salg av tørrvarer. Begge sidene av konflikten ansatte lovløse for å beskytte deres interesser, deriblant Billy The Kid. Mannen som ansatte Billy het John Tunstall, og hadde ifølge Billy behandlet ham bedre enn noen andre hadde gjort før. Dermed satte det sinnene til Billy og hans gjeng i kok, da John Tunstall ble skutt og drept av den rivaliserende fraksjonen. Drapet satte for alvor i gang den såkalte krigen, og endte i at en rekke involverte ble drept i løpet av de årene konflikten varte – blant annet Billy selv. Han ble skutt av sheriff Pat Garrett i hjemmet til deres felles bekjente Pete Maxwell. Noen hevder Maxwell kun tilbød Billy ly i sitt hjem, og at han var helt uskyldig i Garretts drap av den lovløse unggutten. Andre har spekulert i at han selv hadde informert Garrett om at Billy var i området, ettersom han var misfornøyd med at Billy visstnok hadde et romantisk forhold til hans søster.

Kultfiguren Billy

Man skal dog ikke kimse av en god overdrivelse. Livet til den notoriske Billy The Kid har blitt gjenfortalt og utbrodert i populærkulturen fra så tidlig som i 1881– året han døde. De tidlige litterære verkene, billige romaner kalt «dime novels», portretterte gjerne Billy som en antihelt med et hjerte av, om ikke gull, i det minste ganske fint sølv. Året etter Billys død kom boken «The Authentic Life of Billy, The Kid», som i en årrekke ble ansett av historikere for å være den mest nøyaktige beretningen om hans liv. Den har senere blitt satt i et litt mer kritisk lys. Boken var forfattet av ingen ringere enn drapsmannen selv, sheriff Pat Garrett, i et forsøk på å renvaske ryktet sitt etter en rekke avisartikler og «dime novels», som han ikke kom spesielt godt ut av.

I 1911, bare 30 år etter hans død, gjorde Billy sitt inntog på det store lerretet i stumfilmen «Billy The Kid». Siden har han blitt portrettert i en lang rekke filmer og serier, og vært spilt av skuespillere som Val Kilmer, Dane DeHaan og Kris Kristofferson. Bildet som blir presentert av Billy holder seg relativt jevnt, og de ulike rolletolkningene er stort sett enige i at karisma er en sentral del av appellen til hvordan folk flest tenker på ham. Det sier sitt at selveste James Dean var planlagt til å spille den lovløse ungkaren, før han døde og rollen gikk videre til Paul Newman.

En håndfull verker maler Billy som en plaget sjel, hvis moralske kompass har støtt på et magnetisk felt. For eksempel i den nylige serien «Billy The Kid», der britiske Tom Blyth spiller Billy. Her får seeren bevitne hans reise fra godhjertet og uskyldig ungdom, som bruker spanskkunnskapene sine til å flørte med jenter, til moralsk grumsete og hardbarka lovbryter, som i et sporadisk raserianfall kan finne på å ta et aldri så lite liv eller to.

Spekulasjon fôrer myten

Det er et aspekt til Billy The Kids popularitet som har en tendens til å udødeliggjøre legendariske skikkelser gjennom historien. Begrepet «udødeliggjøre» er brukt nesten bokstavelig, ettersom spekulasjoner om hvorvidt han faktisk døde den kvelden, 14. juli 1881, er et hett debattert tema. Drapsmannen Pat Garrett og Billy hadde visstnok kjennskap til hverandre fra tiden før Garrett ble sheriff, som har bidratt til å skape mistanker om et forfalsket dødsfall. En annen teori er at Garrett rett og slett tok livet av feil mann den mørke kvelden, uten å være klar over det.

En rekke mennesker har stått fram som den antatt avdøde kjeltringen, og omtrent like mange har fått påstandene motbevist. Det er – som så ofte er tilfelle med vandrehistorier om gjenlevende avdøde – lite som faktisk tyder på at Billy The Kid levde til å bli eldre enn 21 år gammel. Han føyer seg pent og pyntelig inn i rekken av døde historiske figurer, som en håndfull mennesker hardnakket nekter for at har gått bort.

Populærkulturens fascinasjon for Billy The Kid er neppe vanskelig å forstå. Et ungt sjarmtroll som kunne bli en drapsmaskin på et blunk, som var en sentral skikkelse i en konflikt så stor at den endte opp med å bli omtalt som en krig, og som mytene hevder møtte sin ende på grunn av hans romantiske tendenser . Det høres nesten for perfekt ut til å være sant. Bland dette med historiefortelleres uendelige fascinasjon og umettelige appetitt for skildringer av det ville vesten, så har man en salig blanding som er som skapt for kinolerreter, romaner, countrylåter og teaterscener.