Det enestående og prisvinnende teaterkompaniet Susie Wang er tilbake for å more, skremme og røske i sansene dine.
Vi befinner oss i en hotellobby Deep South. Betty står i resepsjonen når Danny dukker opp med en stresskoffert lenket fast til håndleddet.
Etter innsjekk vil Danny gå på museum, men så får han øye på Violet. Hun sitter i loungen og nipper til månedens drink, mens hun ammer den nyfødte datteren sin.
Danny og Violet kommer i prat og finner raskt tonen. Violet synes datteren ligner på Danny. Veldig. Kan han være faren? Hva har han i bagasjen? Når stenger museet? Og hva med framtida?
Det ene tar det andre, og store mengder urent blod skal strømme og drømmer og drifter skal rote det til for hovedpersonene i deres søken etter kjærlighet og sammenheng.
- Visningstider
- Fra tilGjestespill
- Scener
- Varighet og pauser
- 1 time og 20 minutter uten pause
- Advarsler
Engelsk tale. Anbefalt aldersgrense: 16 år.
«Susie Wangs siste horrorforestilling «Burnt Toast» er noe så sjeldent som eksistensielt B-filmsplatterteater for voksne.»
AftenpostenMedvirkende
Betty: Julie Solberg
Danny: Kim Atle Hansen
Violet: Mona Solhaug
Andre hotellgjester: Phillip Isaksen, Jon Løvøen, Oscar Solløs, Simen Ulvestad, Sara-Lovise Ask Ewertson
Mor: Fanney Antonsdottir
Konsept: Susie Wang. Tekst og regi: Trine Falch. Scenografi: Bo Krister Wallström. Musikk og lyd: Martin Langlie. Lydteknikk: Niklas Adam. Lys: Phillip Isaksen. SFX: Fanney Antonsdottir. Scenedesign: Antti Bjørn, Jon Løvøen. Div teknikk: Simen Ulvestad, Oscar Solløs. Språkrådgivning: Sarah Valentine. Foto: Simen Ulvestad, Alette Schei Rørvik, Gian Marco Bresadola, Sara-Lovisa Ask Ewertson.
Støttet av Norsk Kulturfond, Fond for Lyd og Bilde, Norske Billedkunstneres Forbund.
Co-produksjon: Black Box Teater (Oslo), Kilden Teater (Kristiansand), Nationaltheatret (Oslo).
Anmeldelser
«Susie Wangs siste horrorforestilling «Burnt Toast» er noe så sjeldent som eksistensielt B-filmsplatterteater for voksne.»
Aftenposten
«Jeg kan trygt si at jeg aldri har sett noe som Burnt Toast (...) en urovekkende, men likevel øm fortelling om kjærlighet og kannibalisme.»
The New York Times