Peer Gynt
Opplev Herbert Nordrum som Peer i en storslått og renskåret versjon av Ibsens drama.
Peer Gynt er et dramatisk dikt av Henrik Ibsen utgitt i 1867, og handler om den egosentriske løgneren og eventyreren Peer og hans ville ferd gjennom verden.
Handlingen starter i et norsk bondemiljø på 1800-tallet. Vi møter Peer, som vokser opp med sin mor, Åse, men faren er ikke lenger til stede. Peer er en rastløs skrønemaker som vrir og vender på sannheten. Han krasjer et bryllup og røver med seg bruden Ingrid, men dumper henne etter én natt. Han møter og forelsker seg i Solveig. Hun er innflytter i bygda og annerledes enn de andre.
Peer blir lokket av gårde av noen seterjenter på en vill fest. Deretter flørter han med Den grønnkledde, som viser seg å være trolldattera til selveste Dovregubben. Peer smetter unna i siste liten. Han møter på et vesen, som kaller seg Bøygen. Han vil jakte på Peer resten av stykket. Peer finner ikke ut av Bøygen, og blir tvunget til å «gå utenom».
Han søker dekning hos Solveig, som tålmodig har ventet på ham. Men han forlater henne. Mor Åse er døende, og Peer er hos henne og begynner å dikte bort alvoret med eventyr og fortellinger om livet etter døden – helt til moren dør. Han møter på Den grønnkledde og barnet deres som han ikke vil ta ansvar for. Peer drar utenom, på en reise som varer i mange år.
Ferden tar ham over hele verden, og han tester en rekke yrker og roller. Peer reiser til Marokko og Kairo, han møter beduinerhøvdingen og prøver å forføre datteren Anitra. Han møter Begriffenfeldt, lederen for sinnssykehuset Dårekisten, der Peer blir kronet til keiser.
Peer reiser til slutt hjem til Norge som gammel mann. Det blåser opp til storm, båten forliser og Peer redder seg selv, men på bekostning av kokken på livbåten. Hjemme igjen overværer han en begravelse og en auksjon der alle hans gamle ting selges. Ingen kjenner ham igjen, men det svirrer rykter om Peer Gynt, som dro til utlandet. Han hjemsøkes av stemmer og syn som plager ham. Knappestøperen dukker opp og mener Peers sjel må støpes om, fordi livet hans er forspilt, da han aldri har funnet ut hva det betyr å være «seg selv.»
Stykket slutter med at Peer synker sammen i fanget til Solveig, mens hun trøster og synger for ham.