Arven, del 2

«Arven er en krønike, en historietime og et ettermæle. Den blir et politisk manifest, et rekviem over skam, fornedrelse og forfølgelse, men den er også livsbejaende, humoristisk, vill og håpefull. (...) teaterkunst av et helt unikt format.»

«En forestilling det vil gå gjetord om i lang tid. (...) Dette er skuespillerkunst av så høy klasse at du ikke bare henger med fra start til slutt, men nærmest føler på en sorg over å skulle forlate karakterene du har blitt kjent med, ved forestillingens slutt.»

«Det er et teaterstykke av menn, og ikke bare for homofile, men for alle menn: Tør å bli kjent med den redde, lille gutten i deg. Tør å ta imot kjærlighet. Tør å føle selv, tør å elske – tør å elske både andre og deg selv. Tør å møte deg selv i sannhet, selv om det gjør vondt. Ja, det er på grensen til reinspikka klisjeer, men bygget inn i en sterk fortelling, som Arven er, er det slikt som gjør at fortellingen reiser seg fra de konkrete karakterene og får universell relevans.»