Jeg-et i stykket er gravid. Hun har vært vant til at kroppen hennes har vært et åsted for læring. For hvite kjærester, for besteforeldre, for psykologen. For offentligheten. Når hun endelig har senket guarden for hva konsekvensen kan være av å ha sin egen kropp i et hvitt rom, etter å ha brukt åtte år i terapirommet, blir hun kalt hottentott av en 22-åring med fillers og blond hestehale i garderoben på treningssenteret. Og alt raser.

I gjenfortellingen av hva som har hendt henne mister hun språket, og må begynne å betrakte sin egen kropp i verden på nytt. Der hvor hun før har brukt sin egen kropp som utgangspunkt for å granske strukturer i samfunnet, kjenner hun på en helt ny avmakt. Kroppen hennes er blitt allemannseie på et helt nytt nivå. En kuriositet som alle kan ha en mening om, kommentere og kjenne på. Med ett er hun mer kvinne enn hun er svart. Hva betyr det å plutselig være så kjønnet? Hva innebærer det å bli det man forakter?