Handlingen i Haugtussa

Haugtussa handler om Veslemøy og de prøvelsene som former henne i overgangen fra jente til ung kvinne. Hun vokser opp under enkle kår på Jæren, og er ei jente med rik fantasi og fortellerevne. Dette bruker hun for å glede sin sorgtunge, arme mor, som er enke.

Alene drifter de en beskjeden gård. Veslemøys søsken er ute av bildet: En bror har dratt til sjøs, en søster har dratt til byen og endt opp med å trekke gatelangs. En siste søster er død. Denne søsteren viser seg for henne og forteller at hun vil møte store prøvelser: Veslemøy er synsk og har evnen til å kunne se det andre ikke ser.

På en bygdefest ser Veslemøy troll, huldre og vardyr – dyrene som ifølge den norske folketroen fulgte alle mennesker og speilet lastene deres. Veslemøy ser de hemmelige kreftene, driftene og villskapen i mennesket. Hun blir så skremt at hun blir syk, og Haugkallen – den underjordiske bergkongen – kommer til henne i en feberfantasi. Han ønsker å lokke henne inn i fjellet, og introduserer henne for lyster og seksuelt begjær.

Veslemøy legger ikke skjul på at hun er i kontakt med åndeverdenen, og blir gående mer og mer alene. Hun blir utstøtt av bygdesamfunnet og får kallenavnet Haugtussa.

Som utstøtt tar Veslemøy avstand fra de normene og konvensjonene som hun ser at jevnaldrende blindt forholder seg til: ublide kjønnsrollemønstre og tanketom tilpasning til bygdas forventninger. Men så, i møte med den jevnaldrende Jon, som aksepterer henne og evnene hennes, lærer Veslemøy tillit og selvrespekt.

Det utvikler seg ømme følelser og et forhold mellom dem mens hun gjeter krøtter på setra en sommer. Men så blir Veslemøy brutalt sviktet når Jon ikke lenger dukker opp. Det viser seg at han er forlovet med den bemidlede Megga fra Ås. Bryllupet finner sted med Veslemøy som taus betrakter i skyggene.

Sviket til Jon vekker et inferno av følelser i Veslemøy. Mørke krefter oppsøker henne og er i ferd med å ta fullstendig overhånd.

Veslemøy ber Haugkallen om å ta livet av bruden og tigger om én eneste natt til hos Jon. Hun mister seg selv, og Haugkallen utnytter situasjonen: Han kan oppfylle ønskene hennes, men da må hun inngå ektepakt med ham. Veslemøy vrir seg unna, men heller ikke hjemmet og mor kan gi henne noen ro. Hjertet hennes kan ikke lenger kjenne glede.

Veslemøy gir etter og lokkes inn i berget. Haugkallen vil ta henne med til dødsriket, der alt det vonde og vanskelige vil være glemt. Men i sin indre strid finner hun styrke: Veslemøy trosser tilbudet. Hun ønsker ikke å forlate verden, selv om det til tider kan være vanskelig og sorgtungt. Hun har lært å kjenne på alle sine følelser, der også de vonde er en del av livet – et liv som i naturen aldri gir seg. Livet tvinger seg fram, det bejaer tilværelsen, det klamrer seg fast i håp om våren og lyset.

Den døde søsteren viser seg igjen for Veslemøy og støtter henne videre, stolt over at hun har gått gjennom prøvelsene livet gir.