Les utdrag fra manus
Her kan du lese et lite udrag fra Mens vi venter på no’ Godt, skrevet av Linn Skåber.
Eksistensiell komedie med Linn Skåber og Ine Jansen – publikumssuksessen er tilbake!
Linn Skåber og Ine Jansen er venner og skuespillere. De ville gjerne gjøre noe sammen. Linn ville spille Samuel Becketts klassiker Mens vi venter på Godot, men Ine var mer usikker: To menn med bowlerhatter som venter på noe som ikke kommer, liksom? De gikk til teatersjefens kontor. Så viser det seg at kvinner rett og slett ikke kan spille Mens vi venter på Godot. Det har Samuel Beckett bestemt.
Hvorfor? Har ikke kvinner eksistensielle kriser? Eller dødsangst? Kan ikke også kvinner kjenne på følelsen av å være på et slags venteværelse, før livet virkelig begynner? Opplever de ikke absurdismen i dagliglivet?
Eller er det noe med prostata? En av gutta i Mens vi venter på Godot driver og tisser hele tiden. Men det kunne Linn og Ine fiksa med litt blærekatarr.
- Visningstider
- Fra til
- Scener
- Varighet og pauser
- 1 time og 20 minutter uten pause
- Advarsler
- Det brukes scenerøyk i forestillingen.
«En lekende teaterstund klonet med den fornøyelige kunsten å holde kjedsomheten på en armlengdes avstand. »
Medvirkende
Mens vi venter på no’ Godt er skrevet av Linn Skåber
Sagt om forestillingen
«Å vente sammen med Skåber og Jansen på hva og hvem som eventuelt måtte komme, blir en lekende teaterstund klonet med den fornøyelige kunsten å holde kjedsomheten på en armlengdes avstand.»
Dagsavisen
«Fremført med timing, rapiditet og skuespillere som har stor lydhørhet for hverandre, har det blitt et vittig og tankevekkende stykke teater i Catrine Telles regi.»
Vårt LandSe bilder fra forestillingen
Innsikt
Les mer
Salongsamtale: Hvorfor kan ikke kvinner vente på Godot?
En podkast om Beckett, kjønnsroller og den eksistensielle krisen.
Alle er trygge i flokk. Noen å prate med hele tida, stelle med, slikke på, mate med kjøtt, ikke mandager og torsdager. Ha noen rundt seg som prater så mye at døden står ute ved hekken og tenker: «Dit skal jeg ikke inn, der er det for livlig, for pratsomt».