Jubileumsutstilling

Her er en detaljert beskrivelse av alt du kan se på utstillingen:

Utstillingsvindu nummer 1

Fra 1899 til 1929

• Ragna Wettergreen i rollen som Viola brukte sverdet i forestillingen Helligtrekongers-aften (Hvad man vil) 5. oktober 1899.
• En sommernatsdrøm i 1903. Messingkroner med stjerner ble brukt av Nicolai Halvorsen som Theseus og Aagot Didriksen som Hermina. Herrestøvlene ble brukt av Hauk Aabel i rollen som Pip.
• Madame Sans Géne, dekorert gevær og ordensbånd med stjerne, ble brukt i forestillingen i 1900 og 1904. Geværet er brukt i flere produksjoner opp igjennom historien. De to kongeblå fløyelsjakkene med store gullbroderier ble også brukt i Madame Sans Géne i 1904. De har senere blitt brukt flere ganger som en del av hoffet i Reisen i julestjernen.
• Hoffstaven ble første gang brukt i 1916 i Det var en gang. Den har senere blitt brukt i Reisen til julestjernen. Den store prinsessekronen med liljer ble brukt første gang i Den uskikkelige prinsessen i 1905. Senere har den blitt brukt i Reisen til julestjernen i 1961. Den lille prinsessekronen med rød fløyel og stener ble brukt første gang i Den lille uskikkelige prinsesse fra 1905. Rikseplet ble også brukt i denne forestillingen samt mange andre produksjoner gjennom årene.
• Hjelmen med messingdekor og rød dusk er brukt i Prinsessen og det halve kongeriket i 1906.
• Den orientalske sabelen med stener er brukt i Othello i 1908, og i Ørkensangen i 1940. Den ble sist gang brukt i Forelska i Shakespeare i 2019.
• Krutthornene og metallsabelen er første gang brukt i Kristian Fredrik, Norges konge fra 1905. Den ble også brukt i Revisoren fra 1968.
• De tre orientalske skinnarmbåndene med bjeller ble brukt i Besøk av gammel dame i 2024. De har også blitt brukt i Bakkantinnene i 1973 og Catlina i 1976. Armbåndene bærer preg av hyppig bruk i Nationaltheatrets mange produksjoner.
• Stolen på bildet er en av de eldste stolene vi har på møbellageret vårt. Den ble første gang brukt i Madame Sans Gené i 1900 og senere i blant annet Maria Stuart i Skotland i 1957.
• Fjærhjelmen i blått og rødt er brukt i Dronning Bess i 1919. Den har mest sannsynlig også blitt brukt i enda tidligere produksjoner.
• De to messingtrompetene har blitt brukt i Aida i 1909. De skulle også vært brukt i Guds grønne enger fra 1933 – en forestilling som ble forbudt av Stortinget og som aldri fikk premiere.
• Den høye prosesjonsstaven ble først brukt i Aida i 1909 – senere i blant annet Cæsar og Cleopatra i 1951.
• Den store flettede parykken med kobra foran er brukt i Cæsar og Cleopatra i 1951. Men parykken er mye eldre. Vi mangler dessverre bildemateriale.
• Messinghjelmen med solskjold som ligger på stolen og de tofargede sverdene, kneskjoldene, den røde filthjelmen med messingpynt og de tofargede messingarmringer er alle brukt i Aida i 1909.
• Messingrustningen på byste er brukt i utallige produksjoner. Den har blitt brukt i Keiser og Galilæer i 1903, En sommernattsdrøm i 1930, Cæsar og Cleopatra i 1951, Hamlet 1983 og sist i Røde neser i 1996.
• De tre dekorerte tredolkene foran og beltedekoren er alle fra Keiser og Galilæer fra 1903.
• Det store gamle sverdet har blitt brukt i mange ulike produksjoner, sist i Sigurd Slembe i 1960.
• Det store runde grå skjoldet ble første gang brukt i Sigurd Jorsalfar i 1899 og bærer tydelig preg av stor slitasje og hyppig bruk i hele Nationaltheatrets 125 år gamle historie. Alt fra Geografi og kjærlighet i 1907 og helt frem til Fru Inger til Østråt i 1992.
• Hjelm med nagler ble brukt i Hallfred Vandraadeskald i 1908, Kongsemnene i 1938 og Fru Inger til Østråt i 1992.
• De røde skjoldene har blitt brukt i mange ulike slagscener. Metallbrynjen er godt brukt og er fra ulike oppsetninger. Det høye spydet og hellebarden er en gjenganger på Nationaltheatret, sist brukt i Fru Inger til Østråt i 1992.
• Hjelmen med horn ble første gang brukt i Fru Inger til Østraat i 1902. Den bærer preg av slitasje, da den har blitt godt brukt opp igjennom årene.
• Bøkene er bestillingskataloger for teatereffekter, her kan man kjenne igjen mange av elementene i utstillingen. Den store boken i preget skinn er utgitt i ca. 1905, den har prisliste og fotografier av gjenstander. Den mindre boken med gulldekor er litt eldre enn den store. Det ser vi ved at det er enkle illustrasjoner av objektene. Funfact: Sabelen fra Othello i 1908 finner vi igjen på side 18 i bestillingskatalogen. Den kostet den gang 38 D.mark.
• Messinghjelmen med rød dusk fra Prinsessen og det halve kongeriket fra 1906 kostet 18 D.mark. Denne finner vi i den lille katalogen, objektnr. 1549.
• Den lille filthatten med messingplater fra Aida i 1909 finner vi i katalogen, objektnr 514.
• Skjoldet, sverdet, hjelmen, de burgunderrøde støvlene, den runde brystplaten og metallhanskene ble brukt av Thorleif Sohlberg i rollen som Grev Friedrich Af Telramund, i Lohengrin i 1911. Hjelmen har blitt brukt senere og mangler derfor både løve og vinger. De burgunderrøde støvlene har ved senere oppsetning fått gule frynser. Sverdet ble første gang brukt i Sigurd Jorsalfar i 1899, og blant annet i As you like it fra 1983 og Fru Inger til Østråt i 1992. Skjoldet med den røde løven har blitt brukt i Kong Aagon i 1909 og i mange andre oppsetninger. Brystpynten har blitt brukt opp gjennom årene i mange produksjoner som ulik dekor. Senest som ordførerkjedet Den utrolige historien om den kjempestore pæra i 2019.
• Den lille løven er en medaljong som har blitt brukt i mange oppsetninger på teatret. Denne er en del av et lite arsenal av små dekorelementer som ble innkjøpt på begynnelsen av 1900-tallet, og som fremdeles er i bruk på rekvisittverkstedet. Ref: Se Hedda Gabler sin pistolkasse i utstillingsvindu nr 3.
• Kjolen på bysten ble brukt av Kirsten Flagstad i Lohengrin i 1929 i rollen som Elsa. Kjolen er utlånt fra Oslo Bymuseum til denne jubileumsutstillingen. Gullhjelmen med vinger og svanehals er fra samme oppsetning i 1929.
• Den originale sjokoladeformen til Lohengrin-sjokoladen. Freia lanserte i forbindelse med med premieren på Lohengrin i 1911 sin egen Lohengrin-sjokolade designet av Nationaltheatrets egen arkitekt, Henrik Bull. Sjokoladen ble i noen år eksklusivt solgt på Nationaltheatret. Eksemplarene som ligger her, er noen av de aller siste sjokoladene Freia produserte før produksjonen ble lagt ned i 2019.  Sjokoladeformen er i privat eie og er utlånt til denne jubileumsutstillingen.

Utstillingsvindu nummer 2

Fra 1904 til 2012     

• Den mørkeblå prikkete frakken med kappe ble brukt av Per Aabel i Peer Gynt i 1985, i rollen som knappestøperen. De tre små heklede hattene ble brukt av seterjentene i samme oppsetning.
• Utdrag fra scenemodell av scenograf Tine Schwab er også fra oppsetningen i 1985. Dette var åpningsforestillingen på Hovedscenen etter brannen i 1980.
• Den rød- og hvitstripete dressen med korsett ble brukt av Lasse Lindtner som Knappestøperen i Peer Gynt i 2012. Sorte sko med hov ble også brukt i denne forestillingen.
• Den gamle trebutten har fulgt Peer Gynt fra starten i 1900 og opp til i dag. Dolken er fra Peer Gynt i 1955, brukt av Einar Sissner som Bergriffenfeldt. De tre knappestøperskjeene er brukt i flere ulike Peer Gynt-forestillinger, blant annet i 1955, 1975 og 1985.
• Den lyse kjolen er fra De unges forbund i 1978, brukt av Frøydis Armand i rollen som Thora. Hvit lang kjole med rysjer i brunt og oransje, liten hatt som tilbehør. Over stolryggen henger den lyse jakken brukt av Per Egil Aske i De unges Forbund i 2000. Den gamle stolen er fra den aller første oppsetningen av De unges Forbund i 1903. Flagget som ligger her er den gamle vimpelen til Nationaltheatret, som vi har brukt som flagg for anledningen.
• Den vinrøde kappen med drapering, gullbånd og metalldekor er brukt av August Oddvar i Judith i rollen som Holofernes i 1954. Kappen er også brukt i Caesar og Cleopatra i 1951 og i Fanny og Aleksander i 2009. Draperiet foran med gullbånd er kommet på i nyere tid ved gjenbruk.
• Rustning i tekstil med metallplater ble brukt i Keiser og Galilæer 1955 og det store skjoldet ble brukt i Judith i 1954.
• Spydet er brukt i mange oppsetninger: Judith i 1954, Sangen om Florens fra 1907, Aiolos eller skomakeren paa tronen i 1923, Richard den tredje i 1924, Lohengrin i 1929, Sommernattsdrøm i 1930, Robin Hood i 1945, Hamlet i 1946, Barabbas i 1949 og i Maria Stuart i Skotland i 1959. Sverdet til kappen er fra Judith i 1954, Keiser og Galilæer i 1955 og Fru Inger fra Østråt i 1992.
• Bysten bak og de vinrøde høye skinnstøvlene i front er fra Romulus den store fra 1961. Støvlene ble også brukt i Bakkantinnene i 1973. Bysten ble første gang brukt i Kongen kommer i 1906 og senere i Statsministeren i 1924. Den bærer preg av lang fartstid på Nationaltheatret.
• Metallhjelmen er blitt brukt i Romulus den store i 1961 og Coriolan i 1936, Brødrene Løvehjerte i 1987 og utallige andre produksjoner.
• Den mørkegrønne fløyelskjolen med gulldekor, bånd, broderi med gulltråd og diverse stener som pynt ble brukt av Wenche Foss i Maria Stuart i Skotland i 1957 i rollen som Maria Stuart.
• Den svarte fløyelsjakken med påsydde blonder og utklippede blomster med silke på baksiden av fôret ble brukt i Maria Stuart i Skotland i 1904 av Halvdan Christensen i rollen som Henrik Darnley. Denne jakken er også brukt i Maria Stuart i Skotland i 1932, av Hans Jacob Nilsen i samme rolle.
• Det sorte bordet ble brukt i Maria Stuart i Skotland i 1904, i Det levende lik i 1917 og i utallige forestillinger gjennom årene. Dolken på bordet er fra Hamlet. Det lange sverdet med lilje på toppen ble brukt i Richard den tredje i 1924 og blant andre i Hamlet i 1946 og Kongsemnærne i 1958. Det er sist brukt i Don Juan i 2017.
• Corden med flatt håndtak er brukt i Maria Stuart i Skotland i 1942. Kappespennene er brukt i forskjellige oppsetninger av Maria Stuart i Skotland fra 1904 til 1959.
• Tinnbegeret på bordet er en gjenganger på Nationaltheatret. Helt fra Kong Baldevins armring i 1935, Synder og Helgen i 1943, Jeppe på Bjerget i 1954, Barselstuen i 1959, Romulus den store i 1961, Keiser og Galilæer i 1955 og Mascerade i 1980.
• Det brune gamle beltet på bordet med blomster er brukt i utallige produksjoner, første gang i Mellem slagene i 1907, Kongebrødrene i 1933, Hamlet i 1942, Sigurd Slembe i 1945, Spillet om Blypetter i 1948, Lerken i 1954 og Romulus den store i 1961.
• Hodeskallen har blitt brukt i flere forestillinger, sist i Fanny og Alexsander i 2009.
• Det store sverdet med fargede stener på håndtaket ble brukt av Ingolf Schanche i Hamlet i 1907. Det samme sverdet ble også brukt i Kongsemnene i 1958 og sist i Forelska i Shakespeare i 2019. Sverdsliren med velur ved siden er også fra Hamlet.
• Smykkesamlingen på den skrå pidestallen er et lite utvalg av smykker brukt i mange av teaterets oppsetninger. Helt fra Maria Stuart i Skotland i 1904 ,1937, 1942 og 1957. Disse er også brukt i blant annet Den fattige fra Assis i 1940, Cæsar og Cleopatra i 1951, Keiser og Galilæer i 1955 og Sigurd Slembe i 1960.
• Det lille kjedet er fra et belte brukt i Maria Stuart i Skotland i 1942. Dette er sammensatte dekorelementer som ble innkjøpt til Nationaltheatrets dekorverksted antageligvis før 1905. Sist brukt i Nattergalen i 2024, som pynt på gaveesken til Keiseren.
• Corden er brukt i Maria Stuart i Skotland i 1904, 1937 og 1957. Den kan ses på det store maleriet av Egil Eide i Maria Stuart i Skotland i 1904 som Jarlen av Bothwell.
• Hjelmen er brukt i mange ulike forestillinger ved teateret, blant annet i Coriolan i 1936, Romulus den store i 1961, Brødrene Løvehjerte i 1987 og Fru Inger til Østråt i 1992. Spydet er brukt i flere av Nationaltheatrets oppsetninger, sist i Stor ståhei for ingenting i 1981 og Camino Real i 1982.
• Hellebarden bakerst i utstillingen ble første gang brukt i Kong Ødipus i 1907, Kong Aagon i 1909, Kong Rikard den tredje i 1924 og har siden voktet utallige konger opp gjennom Nationaltheatrets historie.

Utstillingsvindu nummer 3

Fra 1961 til 2019

• Den turkise og grå kjolen er brukt av Tone Mostraum i Forelska i Shakespeare i 2019 i rollen som Dronning Elisabeth 1. Pipekragen er i laget av plastduk i gullblonde og rosa organza. Den store kragen og kjolen er laget av syntetiske stoffer, plastblonder, dusjforheng og plastspiler. Kronen er laget av blant annet strass, bilgrill og kabelsko. Perlekjedene veier godt over en kilo til sammen og er gjenbruk fra flere tidligere produksjoner. Hatten og skoene er fra samme forestilling. Den store kragen tilhører også dronningkostymet.
• Den flettede grønne filtfrakken ble brukt av Gerhard Bjelland i rollen som Svistunov i Revisoren i 1997. Hatten er i fuskepels, den er gjenbrukt i Den utrolige historien om den kjempestore Pæra, derav den morsomme dekoren med Hello Kitty-figurer. Epålettene på den flettede frakken er hentet fra Nationaltheatrets historiske arkiv. Flosshatten, blondehatten med blomster og sko er fra andre roller i samme oppsetning.
• Kofferten ble brukt i Revisoren i 2015, og hattekassen i metall ble brukt i Revisoren i 1968.
• Den sorte kjolen med stoffknapper nedover ryggen ble brukt av Kjersti Holmen som tittelrollen i Hedda Gabler i 1994. Pistolkassen foran i fløyel er dekorert med elementer innkjøpt før 1905. Duellpistolene ble brukt i Hedda Gabler i 1988. Disse er plomberte teatervåpen. Colt pistoler ble brukt i Hedda Gabler i 2010. (De ligger ikke i esken.)
• Hverdagsantrekket bak i utstillingen er fra Lilli Valentin i 1989. Anne Marit Jacobsen spilte denne rollen fra premieren i 1989 til 2001.
• Den brune kjolen i moaré med bomullsblonder ble brukt av Lise Fjeldstad i Gjengangere i 1993, i rollen som Fru Helene Alving. Den sorte stolen ble brukt i samme oppsetning, men ble første gang brukt i Madame Sans Géne i 1900, i Statsministeren i 1924 og i Paradesengen i 1924. Vasen ble ikke brukt i denne oppsetningen, men planten er av samme typen som ble brukt som dekor i 1993.
• Den lyse sjøgrønne fløyelskjolen med drapert silke i nederkant ble brukt av Lillebil Ibsen i Kjære Løgnhals i 1961 og 1981 i rollen som Mrs. Patric Campell. Denne rollen var hennes siste forestilling ved Nationaltheatret. Hun debuterte på Nationaltheatret i rollen som Prinsesse Daggry i Den uskikkelige prinsessen i 1915.

Se bildene fra utstillingen i vårt forestillingsarkiv.