Ulven har med sine rovdyrpoter ikke bare satt blodige avtrykk i norsk landbruk – den har også krafset i kulturhistorien. I folkesagn, bøker og skrekkfilmer fremstår den som et grotesk og demonisk udyr. Den eter barn i Rødhette og fortærer voksne som varulv i mytologiske fortellinger.

Men det finnes en annen ulveskikkelse i kulturhistorien som snur det hele på hodet. Den sympativekkende ulven i Jack Londons Ulvehunden er offer for menneskelig brutalitet, og den omsorgsfulle ulvefamilien i Rudyard Kiplings Jungelboken tar vare på den foreldreløse Mowgli og trosser alle farer for å beskytte ham.

Ulvedebatten har skapt steile fronter og en polarisert debatt i Norge. Mange sauebønder opplever at næringen deres trues av ulv, elgjegere er redde for at det skal gå ut over jakten, og noen frykter at ulven skal ta menneskeliv. Andre mener at ulven bør vernes, fordi den har vært en del av norsk natur i uminnelige tider og er en del av naturmangfoldet.

Kan kulturhistoriens motstridene fortellinger om ulv forklare den polariserte ulvedebatten? I hvilken grad sammenfaller ulven i litteraturen med den virkelige ulven? Hvor kommer alle «forvandlingshistoriene» fra – hvor mennesket blir til ulv, som varulven, eller ulven kler seg ut som menneske, som Rødhette? Og hvorfor er vi så redde for ulven?

Du møter:

Olve Krange, samfunnsviter og seniorforsker i Nina som blant annet har sett på nordmenns holdninger til rovdyr

Barbara Zimmerman, økolog og forsker på ulv

Lars Lenth, forfatter, programleder, fluefisker og aktuell med boken Menn som hater Ulver

Åsta Hoem Hagen, informasjonskonsulent på Nationaltheatret og kveldens ordstyrer

Salongen er et samarbeid med NINA Norsk institutt for naturforskning og er inspirert av forestillingen Ulven som spilles på Nationaltheatret i november og desember. En ulv på streif kommer innom den fredelige skogen der tamdyrene bor. Panikken brer seg, men Geita er ikke like lettskremt som de andre.