Teatersalong: dramatikk etter Ibsen

Ibsenfestivalen har siden den ble etablert i 1990 vært en internasjonal teaterfestival som har vist frem Ibsens vitalitet og betydning. Fortsatt spilles Ibsens stykker verden rundt, hans dramatikk fortsetter å prege teatret.

Hvordan stiller teatret seg til dramatikeren og dramatikk i dag? Det skapes og presenteres et stort antall nye scenetekster i Norge i dag, og bredden er stor: Fra oppsetninger av Arne Lygre, nyskrevne produksjoner for Radioteatret, nyskreven dramatikk for ungdom som Utafor, Statsteatrets nyskriving av norgeshistorien til urpremierer som UFO-bygda eller Jonas Corell Pedersens oppsetninger som blir til i samarbeid med ensemblet. Hvorfor har vi likevel til tider opplevelsen av klassikerne får større spillerom enn de nyskrevne scenetekstene? Er det hold i denne påstanden? Og hvordan skaper vi ytterlige kvalitet i tekstene som skrives og settes opp? 

I scenekunstfeltet mener flere at det har oppstått en forvirring rundt begrepene dramatikk og scenetekst, og etter årets utdeling av Heddaprisen ble det framprovosert en viktig diskusjon rundt dette, da ingen av de nominerte bidragene til prisen for Årets scenetekst var original norsk scenetekst. Hvor går grensene for bearbeidelse når dramatikerens tekst møter teatrets fortolkere – regissørene, teatersjefene og skuespillerne? Er dramatikeren en insider eller outsider i teatermaskineriet nå som scenetekstene skapes som resultat av kollektivt arbeid mellom skuespillere og regissør?

Velkommen til teatersalong der dramatikerens stilling og betydning står i sentrum, og hvor vi diskuterer videre om tekst i teatret.

Du møter:

• Kathrine Nedrejord, forfatter og ny husdramatiker ved Nationaltheatret
• Jonas Corell Petersen, regissør og dramatiker og aktuell på Ibsenfestivalen med sitt nye verk Arbeidstittel: savnet felleskap.
• Hanne Tømta, teatersjef ved Nationalthetaret
• Victoria Meirik, regissør og kunstnerisk leder for Dramatikkfestivalen, og salongens ordstyrer

"I en dramatisk tekst skal det alltid komme inn en annen dimensjon; regissøren og skuespillerne skal iscenesette og tilføre noe. Jeg har utrolig stor respekt for regissøryrket, og jeg vil at tekstene mine skal kunne tolkes på mange ulike måter, uten altfor store føringer." Kathrine Nedrejord, husdramatiker ved Nationaltheatret