Flukt
Intenst, mektig – og humoristisk drama om kampen for kjærlighet og menneskelighet i en brutal og umenneskelig situasjon. Hvem kan du stole på når du er på flukt?
Hva er det greit å le av? I lys av forestillingen Flukt stiller vi spørsmål ved satirens funksjon og rolle på underholdningsscenen i dag.
Til alle tider har latteren vært en del av menneskets naturlige respons på omgivelsene sine. Enten som harmløs moro, som samfunnskritikk eller som et terapeutisk verktøy mot traumer og katastrofer. Ingen av oss reagerer fullstendig likt på humor, og det vi ler av blir fort subjektivt for den enkelte i rommet. Er dette med på å gjøre det vanskelig å definere når noe
egentlig er gøy og ikke?
I Mikhail Bulgakovs Flukt benyttes satire og galgenhumor som våpen mot et samfunn dramatikeren opplevde som absurd og brutalt. For de som har kjent krig på kroppen, kan satiren over krigens brutalitet virke feilplassert og ufølsom å benytte som underholdning i dagens kontekst. Hvor skal grensene går for hva som er satire og hva som er sjikane?
Er det alltid lov til å le av alt, bare humoren er smart nok? Trenger vi svart humor? Og finnes det egentlig noen grenser for hva vi kan og ikke kan le av i dag? Eller er all satire og humor beskyttet av ytringsfriheten vi setter så høyt?