Hudløs

Ibsen fikk ord på seg for å være så tilknappet og utilgjengelig, en ren sfinx. Men var han alltid slik? Eller var han en sfinx fordi han egentlig var så hudløs?

Disse spørsmålene har vært utgangspunktet for Rut Tellefsens nærgående portrett av Sfinxen med vakkert tonefølge av Grieg og Brahms.

I likhet med Hedda var han så redd for skandalen, og hadde sine grunner. Derfor var det litt av en skandale da Georg Brandes rett etter Ibsens død offentliggjorde brev han hadde fått av en wienerinne ved navn Emilie Bardach.

Den skikkelige Ibsen hadde i en alder av rundt 62 sittet og skrevet forelskede brev til en attenårig pike i Wien! De hadde møtt hverandre om sommeren i Tyrol! Og selv om brevene ikke er skandaløse, så er de da skrevet av en mann med alle lidenskaper i behold!

Da blir det sikkert spennende å følge sporene bakover gjennom hans ungdoms villfarelser der hvor de har funnet dikterisk form, for til sist å ende i Skien hvor det stadig finnes historier på folkemunne! Hva var for eksempel grunnen til at han ble kastet ut hjemmefra julen 1842 og aldri så foreldrene igjen? Han var bare 15 år, gutten. Og hvorfor er Ibsens «overdjevel» og innpisker en bjørn som spiller fiolin og tramper takten med foten? Så mange spørsmål under en slik oppdagelsesreise, så mange anelser og dulgte svar og til sist en brennende trang til å oppleve det samme med publikum.

Spillested: Amfiscenen.