Alle innflytelsesrike regjeringer har tatt avstand fra det intime teateret (AR)

En nedstrippet scenografi kombinert med en direkte spillestil har gjort Daniel Veronese til en av de beste regissørene akkurat nå, mener Time Out New York.

I en minimal, noe underlig og nedstrippet scenografi bestående av et kjøkken og to dører går skuespillerne raskt inn til kjernen av konflikten i stykket, og temperaturen stiger til uante høyder. Aktørene ser tilsynelatende ut som den helt vanlige mannen i gata i Veroneses fortettede Hedda Gabler-versjon. Alt er skåret til benet, men skuespillerne briljerer i et spill som samtidig kan bringe assosiasjoner til sitcoms og TV-serier. Forestillingen har tidligere blitt spilt blant annet på den anerkjente Kunstenfestival des Arts i Brüssel, kjent som et utstillingsvindu for ny og spennende scenekunst.

Veronese mener selv at klassikere som Hedda Gabler omhandler de mest fundamentale temaer i menneskenes liv. Som et forvrengt speilbilde av Ibsens Nora er Hedda forbausende ufølsom overfor sine medmennesker og deres behov, og står frem som en urokkelig forsvarer av det hun tror på og føler overfor omverdenen. Det er derfor hennes rastløse kvinnelige sinn gjør så dypt inntrykk på et falskt og misfornøyd samfunn. Både i Et dukkehjem og i Hedda Gabler dreier det seg om forhold som til og med i våre dager ryster institusjoner som er vare for tekster forut for sin tid.

 

En versjon av Ibsens Hedda Gabler av Daniel Veronese. Regi/Scenografi Daniel Veronese. Regiassistent Felicitas Luna. Med: Silvina Sabater, Claudio Da Passano, Osmar Nuñez, Elvira Onetto og Marcelo Subiotto.