Dette har skjedd
Nationaltheatret var for lite allerede fra start, og en utvidelse av teatret har blitt diskutert siden 30-tallet. Her får du en historisk oversikt over rehabiliteringssaken.
Rehabilitering
Les om rehabiliteringen av Nationaltheatret.
Allerede da Nationaltheatret ble åpnet i 1899, var det for lite. Gjennom årenes løp har det stadig blitt fremmet forslag om rehabilitering og utvidelse, uten at noen har blitt realisert. Konsekvensen er at byggets tilstand har forverret seg.
I 2012 vedtok regjeringen at utredningen for rehabilitering og modernisering av teatret skulle ha en ramme på 50 år for virksomheten. Teatrets styre og ledelse deler denne ambisjonen. En fullstendig rehabilitering av det forfalne bygget er en konsekvens av mangel på større bevilgninger til vedlikehold, og er høyst nødvendig.
I dag er deler av fasaden og områder inne i et av Norges mest ikoniske bygg dekket til for å sikre at deler ikke faller ned.
Stasbygg har estimert at en full rehabilitering av Nationaltheatret vil ta om lag syv år. Rehabiliteringen vil gi en funksjonell hovedscene, men de to bi-scenene Amfiscenen og Malersalen må vike for teknikske innstallasjoner og nytt ventilasjonsannlegg. For å sikre fotsatt drift er det behov for en midlertidig hovedscene i perioden teatret rehabiliteres. For å oppfylle samfunnsoppdraget er teatret også avhengig av å få erstattet Amfiscenen og Malersalen med to nye bi-secener utenfor teatret.
I februar 2023 ga Kulturdepartementet oppdrag til Statsbygg om en mulighetsstudie for et teaterbygg på Tullinløkka, og utrede to andre alternativer til denne. Alternativene har vært rehabilitering av Nationaltheatret med og uten oppgradering av hovedscenen, og etablering av biscener med støttefunksjoner et annet sted i Oslo. I tillegg fikk Statsbygg og teatret bevilgninger til å gjennomføre nødsikringstiltak for å sikre teaterbygningen og den videre drift av teatret fram til en rehabilitering kan finne sted. I juni 2024 ble den videre utredningen av forprosjektet levert Kulturdepartementet av Statsbygg. I september 2024 inngikk Finansdepartementet kontrakt med konsulentfirmaet Marstrand om kvalitetssikring av den videre utredningen. Marstrands oppdrag omfatter en selvstendig samfunnsøkonomisk analyse, gjennomføringsstrategi, anbefalinger for forprosjektfasen, og vurdering av andre relevante alternativer herunder et nullalternativ og et minimumsalternativ. Det er forventet at Marstrand leverer sin kvalitetssikring i mars 2025.
Historisk tidslinje
Les mer
Det største dramaet på Nationaltheatret pågår hele året og er gratis å oppleve: bygningens forfall.
Nationaltheatret sto ferdig bygget i 1899 og har ikke gjennomgått nevneverdige moderniseringer siden. Teatret er i en byggeteknisk kritisk tilstand og utidsmessig med tanke på hva som kreves av et moderne teaterhus. Det mangler moderne scener og sceneteknologi, gode nok publikumsfasiliteter og universell utforming.
I 2014 og 2015 ble det utarbeidet to ulike rapporter som på hvert sitt vis beskriver hvordan en rehabilitering av Nationaltheatret kan løses. Her kan du lese dem.
De to alternativene
Situasjonen sammenlignet med andre
Rapportene beskriver et bygg som er overmodent for rehabilitering. Sammenligner man Nationaltheatret med andre scenekunstinstitusjoner, ser man at Nationaltheatret kommer til kort på mange områder.
Her kan du se hvordan situasjonen er på Nationaltheatret sammenlignet med Den norske Opera & Ballett og Det Norske Teatret.
Forprosjekt
I juni 2018 fattet regjeringen vedtak om oppstart av et Forprosjekt. Dette skulle lede frem til et endelig byggeprogram, rom- og funksjonsprogram og brukerutstyrsprogram. Veidekke, Sweco Norge, RATIO arkitekter, Futhark arkitekter og Origo arkitekter er valgt av Statsbygg til å lage Forprosjektet for rehabiliteringen og oppgraderingen av Nationaltheatret. AIX arkitekter AB, COWI, Artifon AB og Beate Ellingsen AS ble valgt til å lage brukerutstyrsprogrammet. Forprosjektet ble levert Kulturdepartementet våren 2021.
Fordi departementet fant kostnadsnivået for høyt, fikk Statsbygg i juni 2021 oppdrag om å revidere forprosjektet ved at Amfiscenen, teatrets største biscene, tas ut av byggeprosjektet. Det betyr at Amfiscenen likevel ikke kommer i et tilbygg under bakken på plassen foran hovedhuset.
Parallelt med revideringen av forprosjektet ble Nationaltheatret gitt i oppdrag av departementet å legge frem en utredning om permanent erstatning av Amfiscenen på et annet sted enn i hovedhuset. Dette ble levert sammen med Revidert Forprosjekt i januar 2022.
Veien videre
Kulturminister Anette Trettebergstuen ga våren 2022 Statsbygg i oppdrag å utarbeide en mulighetsstudie som kan synliggjøre ulike konseptuelle alternativer for bruk av arealet på Tullinløkka og Nasjonalgalleriet for mulig utvikling av Nationaltheatret.
Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) gir Statsbygg i oppdrag å gjennomføre videre utredning i 2023. Oppdraget bygger videre på viktige forutsetninger for arbeidet med mulighetsstudien. KUD understreker at regjeringen ikke har besluttet endelig løsning for Nationaltheatret, og at arbeidet i 2023 skal omfatte videreutvikling både av Tullinløkka-løsningen og den såkalte nullminusløsningen
Overordnete forutsetninger
- Det legges til grunn at dagens antall scener for Nationaltheatret videreføres, hvorav én scene forutsettes videreført i leide lokaler og ikke omfattes av oppdraget. Det legges til grunn at oppdraget omfatter tre scener, herunder dagens hovedscene i den historiske teaterbygningen (nullminus).
- Dagens hovedbygning rehabiliteres uten ombygging til «funksjonell hovedscene», kun nødvendige antikvariske og tekniske oppgraderinger og oppussing på nivå som i mulighetsstudien ble identifisert som et nullminusalternativ. Det forutsettes at dette innebærer at det velges løsninger som ikke medfører behov for refundamentering av Nationaltheaterbygningen. Arealet skal brukes av teatret på en hensiktsmessig måte og inngår fullt ut i prosjektets rom- og funksjonsprogram.
- Løsningen med å etablere lokaler med en ny, moderne scene og tilhørende støtteareal i nybygg på Tullinløkka og i Nasjonalgalleriet skal videreutvikles. Det skal i 2023 sees nærmere på den identifiserte muligheten for en moderne scene med sal med plass til ca. 500 seter, og en inkubatorscene med sal med plass til inntil 200 seter. Den moderne scenen har høyest prioritet ved behov for prioritering mellom areal. Det skal legges til grunn nøkterne og arealeffektive løsninger.
- Nasjonalgalleriet skal kunne brukes av teatret på en slik måte at viktige arealer i den fredete bygningen vil være tilgjengelig for publikum.
- Det legges opp til at nye lokaler på Tullinløkka/Nasjonalgalleriet skal kunne etableres før rehabiliteringen av Nationaltheaterbygningen gjennomføres.
- Arbeidet med å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak og sikring for forsvarlig drift gjennom perioden [nødsikring] videreføres i samarbeid med Nationaltheatret.
Nødsikring – videreføring
Beslutningen i 2022 om gjennomgang og videre utredning av prosjektet innebærer at igangsetting av rehabilitering av Nationaltheaterbygningen utsettes. Det må gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre at bygget skal kunne benyttes på forsvarlig vis, frem til en totalrehabilitering av bygget kan finne sted. Statsbygg og Nationaltheatret har i 2022 igangsatt arbeid med dette. Dette arbeidet videreføres i 2023.
For mer informasjon se Oppdragsbrev videre utredning 2023 og Mulighetstudie Tullinløkka 2022